søkkja

Nynorsk

Andre former

• søkkje (e-infintiv)
• søkka, søkke

Ordsoge

Frå norrønt søkkva og søkkja.

Gjerningsord

søkkja (notid søkkjer, fortid søkte, perfektum partisipp søkt, st-form søkkjast, notidspartisipp søkkjande, bydeform søkk)

1. gjera slik at noko søkk; senka

   Skipet vart søkkt av ein torpedo.

Kjelder

• «søkkja» i Nynorskordboka.