imperativ

Nynorsk

Namnord

imperativ m (bunde eintal imperativen, ubunde fleirtal imperativar, bunde fleirtal imperativane)

1. bydeform

Namnord

imperativ  (bunde eintal imperativet, ubunde fleirtal imperativ, bunde fleirtal imperativa)

1. (filosofi) ålmenn åtferdsnorm

Adjektiv

imperativ (hankjønn og hokjønn imperativ, inkjekjønn imperativt, bunde eintal og fleirtal imperative, komparativ imperativare, ubunden superlativ imperativast, bunden superlativ imperativaste)

1. bindande