du
Nynorsk
endreOrdsoge
endrePronomen
endredu (objektform deg)
- personleg pronomen, andre person eintal subjekt: tilhøyraren, den som utfører handlinga
- Skal du ikkje vitje mora di snart?
Liketydingar
endre- (personleg pronomen, fyrste person eintal): De (høfleg form)
Omsetjingar
endrepersonleg pronomen, fyrste person eintal
|
Sjå òg
endre Personlege varaord i nynorsk
Subjektform | Objektform | Eigeform/Eigedomsvaraord | |
---|---|---|---|
Eintal | |||
Fyrste person | eg | meg | min m |
Andre person | du | deg | din m |
Tredje person m | han | han, honom | hans |
Tredje person | ho | ho, henne | hennar |
Tredje person | det, dat1 | det, dat1 | dess 2 |
Fleirtal | |||
Fyrste person | me, vi | oss | vår m |
Andre person | de | dykk | dykkar |
Tredje person | dei | dei, deim3 | deira |
Merknader | |||
1Aldri med i offisiell nynorsk-/landsmålsrettskriving. I hovudsak nytta før landsmålet fekk ei offisiell rettskrivingsnorm. | |||
2sjeldan eller litterært | |||
3Ikkje lenger med i den offisielle rettskrivinga. No i houvdsak nytta i høgnorsktekstar. |
Amanab
endreBretonsk
endreDansk
endreEsperanto
endreFransk
endreTysk
endrePronomen
endredu
- personleg pronomen, andre person eintal subjekt: tilhøraren, den som utfører handlinga
Bøying
endredu, Du (subjekt) - dich (objekt) - dir (dativ) - deiner (genitiv)
Merk: bøyinga i genitiv uttrykker ikkje eigedom, for å gjere det må ein bruke dein, som vert bøygt i kjønn, tal og kasus.
Etymologi
endreFrå gammelhøytysk du, slektsord med gammelengelsk thu, forelda engelsk thou og dei tilsvarande skandinaviske pronomena.
Ido
endreKurdisk
endreTalord
endredu
- talet to
Litauisk
endreTalord
endredu
- talet to