eg
NynorskEndra
Ordsoge 1Endra
Frå norrønt ek, med akkusativ mik, frå urgermansk ekan.
PronomenEndra
eg (objektform meg)
- personleg pronomen, første person eintal
- Eg kjem ikkje i morgon.
OmsetjingarEndra
personleg pronomen, første person eintal
|
Sjå ògEndra
Personlege varaord i nynorsk
| Subjektform | Objektform | Eigeform/Eigedomsvaraord | |
|---|---|---|---|
| Eintal | |||
| Fyrste person | eg | meg | min m |
| Andre person | du | deg | din m |
| Tredje person m | han | han, honom | hans |
| Tredje person | ho | ho, henne | hennar |
| Tredje person | det, dat1 | det, dat1 | dess 2 |
| Fleirtal | |||
| Fyrste person | me, vi | oss | vår m |
| Andre person | de | dykk | dykkar |
| Tredje person | dei | dei, deim3 | deira |
| Merknader | |||
| 1Aldri med i offisiell nynorsk-/landsmålsrettskriving. I hovudsak nytta før landsmålet fekk ei offisiell rettskrivingsnorm. | |||
| 2sjeldan eller litterært | |||
| 3Ikkje lenger med i den offisielle rettskrivinga. No i houvdsak nytta i høgnorsktekstar. | |||
Ordsoge 2Endra
Substantiv laga ut av eg.
SubstantivEndra
eg (bunde eintal eg-et, ubunde fleirtal eg, bunde fleirtal eg-a)
- eins eigen person, eins personlegdom, karakter
- Finne sitt rette eg.
- Eg-et og omverda.
DanskEndra
SubstantivEndra
eg c
- eik (tre)
BøyingEndra
en eg - egen - ege - egene
EksempelEndra
- egen er det ældste træ i skoven
EtymologiEndra
Frå gammaldansk eik (samme som norrønt eik), opphavleg frå urgermansk aiks. Den indoeuropeiske rota med same tyding, derwo-/dreu- har vorte til ordet tre (planten).
NederlandskEndra
SubstantivEndra
eg
- ei harv, reiskap nytta til å smuldre og jamna jorda etter pløying
BøyingEndra
eg - eggen
FærøyskEndra
PronomenEndra
eg
- personleg pronomen, første person eintal
BøyingEndra
eintalEndra
- første person: eg (subjekt) - meg (objekt) - mær (dativ) - mín (genitiv)
- andre person: tú (subjekt) - teg (objekt) - tær (dativ) - tín (genitiv)
- tredje person, hankjønn: hann (subjekt og objekt) - honum (dativ) - hansara (genitiv)
- tredje person, hokjønn: hon (subjekt) - hana (objekt) - henni (dativ) - hennara (genitiv)
- tredje person, inkjekjønn: tað (subjekt og objekt) - tí (dativ) - tess (genitiv)
FleirtalEndra
- første person: vit (subjekt) - okkum (objekt og dativ) - okkara (genitiv)
- andre person: tit (subjekt) - tykkum (objekt og dativ) - tykkara (genitiv)
- tredje person, hankjønn: teir (subjekt og objekt) - teimum (dativ) - teirra (genitiv)
- tredje person, hokjønn: tær (subjekt og objekt) - teimum (dativ) - teirra (genitiv)
- tredje person, inkjekjønn: tey (subjekt og objekt) - teimum (dativ) - teirra (genitiv)
EksempelEndra
- Eg eti døgurða - eg et middag
Andre formerEndra
jeg (dialekt)
EtymologiEndra
Av norrønt ek, med akkusativ mik, frå urgermansk ekan.
SlektsordEndra
jeg (dialekt)
IslandskEndra
PronomenEndra
eg
- forelda form av ég, det personlege pronomenet for første person eintal
BøyingEndra
eintalEndra
- første person: ég, eg (subjekt) - mig, mik (objekt) - mér (dativ) - mín (genitiv)
- andre person: þú (subjekt) - þig, þik (objekt) - þér (dativ) - þín (genitiv)
- tredje person, hankjønn: hann (subjekt og objekt) - honum, hánum (dativ) - hans (genitiv)
- tredje person, hokjønn: hún, hon (subjekt) - hana (objekt) - henni (dativ) - hennar (genitiv)
- tredje person, inkjekjønn: það, þat (subjekt og objekt) - því (dativ) - þess (genitiv)
FleirtalEndra
- første person: við (subjekt) - okkur (objekt og dativ) - okkar (genitiv)
- andre person: þið (subjekt) - ykkur (objekt og dativ) - ykkar (genitiv)
- tredje person, hankjønn: þeir (subjekt) - þá (objekt) - þeim (dativ) - þeirra (genitiv)
- tredje person, hokjønn: þær (subjekt og objekt) - þeim (dativ) - þeirra (genitiv)
- tredje person, inkjekjønn: þau (subjekt og objekt) - þeim (dativ) - þeirra (genitiv)
EksempelEndra
- ég elska þig - eg elskar deg
Andre formerEndra
EtymologiEndra
Av norrønt ek, med akkusativ mik, frå urgermansk ekan.