NynorskEndra

Ordsoge 1Endra

Frå norrønt ek, med akkusativ mik, frå urgermansk ekan.

PronomenEndra

eg (objektform meg)

  1. personleg pronomen, første person eintal
    Eg kjem ikkje i morgon.
OmsetjingarEndra
Sjå ògEndra

Ordsoge 2Endra

Substantiv laga ut av eg.

SubstantivEndra

eg n (bunde eintal eg-et, ubunde fleirtal eg, bunde fleirtal eg-a)

  1. eins eigen person, eins personlegdom, karakter
    Finne sitt rette eg.
    Eg-et og omverda.

DanskEndra

SubstantivEndra

eg c

  1. eik (tre)

BøyingEndra

en eg - egen - ege - egene

EksempelEndra

  1. egen er det ældste træ i skoven

EtymologiEndra

Frå gammaldansk eik (samme som norrønt eik), opphavleg frå urgermansk aiks. Den indoeuropeiske rota med same tyding, derwo-/dreu- har vorte til ordet tre (planten).

NederlandskEndra

SubstantivEndra

eg f

  1. ei harv, reiskap nytta til å smuldre og jamna jorda etter pløying

BøyingEndra

eg - eggen

FærøyskEndra

PronomenEndra

eg

  1. personleg pronomen, første person eintal

BøyingEndra

eintalEndra
  • første person: eg (subjekt) - meg (objekt) - mær (dativ) - mín (genitiv)
  • andre person: (subjekt) - teg (objekt) - tær (dativ) - tín (genitiv)
  • tredje person, hankjønn: hann (subjekt og objekt) - honum (dativ) - hansara (genitiv)
  • tredje person, hokjønn: hon (subjekt) - hana (objekt) - henni (dativ) - hennara (genitiv)
  • tredje person, inkjekjønn: tað (subjekt og objekt) - (dativ) - tess (genitiv)
FleirtalEndra
  • første person: vit (subjekt) - okkum (objekt og dativ) - okkara (genitiv)
  • andre person: tit (subjekt) - tykkum (objekt og dativ) - tykkara (genitiv)
  • tredje person, hankjønn: teir (subjekt og objekt) - teimum (dativ) - teirra (genitiv)
  • tredje person, hokjønn: tær (subjekt og objekt) - teimum (dativ) - teirra (genitiv)
  • tredje person, inkjekjønn: tey (subjekt og objekt) - teimum (dativ) - teirra (genitiv)

EksempelEndra

  1. Eg eti døgurða - eg et middag

Andre formerEndra

jeg (dialekt)

EtymologiEndra

Av norrønt ek, med akkusativ mik, frå urgermansk ekan.

SlektsordEndra

jeg (dialekt)

IslandskEndra

PronomenEndra

eg

  1. forelda form av ég, det personlege pronomenet for første person eintal

BøyingEndra

eintalEndra
  • første person: ég, eg (subjekt) - mig, mik (objekt) - mér (dativ) - mín (genitiv)
  • andre person: þú (subjekt) - þig, þik (objekt) - þér (dativ) - þín (genitiv)
  • tredje person, hankjønn: hann (subjekt og objekt) - honum, hánum (dativ) - hans (genitiv)
  • tredje person, hokjønn: hún, hon (subjekt) - hana (objekt) - henni (dativ) - hennar (genitiv)
  • tredje person, inkjekjønn: það, þat (subjekt og objekt) - því (dativ) - þess (genitiv)
FleirtalEndra
  • første person: við (subjekt) - okkur (objekt og dativ) - okkar (genitiv)
  • andre person: þið (subjekt) - ykkur (objekt og dativ) - ykkar (genitiv)
  • tredje person, hankjønn: þeir (subjekt) - þá (objekt) - þeim (dativ) - þeirra (genitiv)
  • tredje person, hokjønn: þær (subjekt og objekt) - þeim (dativ) - þeirra (genitiv)
  • tredje person, inkjekjønn: þau (subjekt og objekt) - þeim (dativ) - þeirra (genitiv)

EksempelEndra

  1. ég elska þig - eg elskar deg

Andre formerEndra

ég

EtymologiEndra

Av norrønt ek, med akkusativ mik, frå urgermansk ekan.